Frivillighetens ånd

Med en tikroning i hånda nærmer du deg den kullsvarte gryten, med stort mot slipper du kronestykket og  hører en gjenkjennelig klunk. Vedkommende som står ved gryten ser deg i øynene og sier takk med en varm og trygg stemme, du nikker og spaserer bort. Når du snur ryggen til kjenner du en varme kilende følelsen  som stikker deg i magen, hva er denne følelsen?

Veldedigheten og engasjementet fra blant annet Frelsesarmeen er for mange en håndsrekning som betyr langt mer enn hva man skulle tro. En anonym fauskeværing donerte nylig 30.000 kroner for det godes sak, og det er blant disse gjestfrie menneskene som driver Norge rundt. En frivillighet og medmenneskelig handling hjelper mer enn hva man skulle tro, der staten og det offentlige ikke rekker til.

Frivillighet i et menneskelig format

Når man melder seg som frivillig til å eksempelvis stå julegrytevakt er det mange forskjellige mennesker som enn møter. En av dem var en småbarnsmor som fortale hvorfor hun donerer til julegryten hver år. Hennes oldefar var ikke til å finne, men med god hjelp fra frelsesarmeen for mange herrens år tilbake ble mannen funnet. Denne handlingen gjør at hun føler at hennes lille donasjon kan realisere slike gjerninger for andre trengende.

I julen finnes det mange frivillige organisasjoner og enkeltmennesker med en drivkraft for å hjelpe andre.  Det å gjøre en forskjelle er alt for lett, og man trenger ikke å ha en tilhørighet verken i en frivillig organisasjon eller å være dem som donerer store økonomiske beløp. Det som trengs er så lite som å pante flaskene og gi kronestykket til Norsk Folkehjelp, putte på en femer i den sorte gryten eller bare kjøpe gatemagasinet for å oppleve den varme rushende følelsen av å ha hjulpet noen andre.