Unge tapere, eldre vinnere?
november 29th, 2011 § 2 kommentarer
Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne Anette Trettebergstuen skrev tidligere denne uken innlegget, “Fagbevegelsens falske venner” og anklaget Høyres arbeidspolitikk for å være umoralsk. Et av momentene som Trettebergstuen trekker frem, og forøvrig det jeg vil snakke om, er vår velvilje for midlertidig ansettelse, og hvor “ondskapsfullt” dette vil pårøre den menige mann.
Jeg må selvsagt si som en potensiell arbeidstaker selv, at jeg selvfølgelig vil sette pris på å få en fast stilling, dessverre er min unge alder også min akilleshæl. En arbeidsgiver ser etter praktisk arbeidserfaring blant søkere til en stilling, og det er her eldre mennesker har et fortrinn med tidligere arbeidserfaring bak seg. Jeg som en ung søker kan lett oppleve at jeg må se meg tapt for andre, nettopp pga min manglende kompetanse.
Åpner man opp muligheten for mer midlertidig ansettelse, åpner man samtidig opp for å la yngre mennesker prøve seg frem i arbeidslivet. Dette øker og gir mer lærdom, samt at man blir en erfaring rikere å ta med seg på et jobbintervjue.
Skal yngre i arbeid bør man få tidlig arbeidserfaring bak ryggen
Man kan jo stille seg spørsmålet om det er bra å opprettholde en høy terskel for arbeidsmarkedet, for per i dag har vi en arbeidsledighet på 3,3 prosent, noe som utgjør omlag 70 000 mennesker. Vi vet også at stedig flere yngre menn og kvinner blir hold ute. Enkelte av frontfigurene fra de rødgrønne sporer av debatten ved å si at man bør lovfeste retten til helltidsarbeid, dessverre betyr det ikke at flere arbeidsplasser skapes automatisk.
Jeg velger oppriktig å tro at de fleste arbeidsgivere foretrekke å ansette yngre mennesker gjennom midlertidige stillinger for å la dem prøve seg frem, men også fordi man åpner opp for å øke den generelle kompetansen blant yngre mennesker. Jeg velger også å tro at arbeidsgivere flest ønsker å beholde vedkommende pga kompetansen de har opparbeidet seg – i stedet for å ansette en helt ny medarbeider.
Slik jeg ser det har man to valg, enten gir man muligheten til å erverve arbeidserfaring eller å tro på en idyll der man lovfester en norm for hvordan ting skal være.
Du har to valg:
Tro på en idyll hvor alle er temporært ansatte og arbeidsgiveren har minimalt med plikter overfor arbeidstaker. ELLER
Tro på en idylld der man sier “Hei, dette virker ikke. Hvordan får vi folk i arbeid? Vi lovfester rett på arbeidserfaring.”
Herlig hvordan du prøver å være saklig og objektiv, men det allikevel LYSER subjektivitet av det du skriver.
Da må jeg nesten spørre deg mangler tillit til at en arbeidsgiver bryr seg om sine ansatte? Av egen erfaring så bryr ledelsen om sine arbeidsgiver fordi han har en uforpliktet ansvar ovenfor dem. Man trenger ikke å lovfeste en arbeidsmoral og medmenneskelighet for å gjøre det.
Det siste spørsmålet jeg lurer på er hvordan du hadde tenk deg å lovfeste rett på arbeidserfaring? Hvordan ser du for deg at dette noen gang vil fungere? Du kan ikke si til det private markedet at enn må ansette et menneske, selv om denne bedriften ikke har kapasitet eller råd til å gjøre det.
Blir litt som å lovfeste retten til å få seg et ligg på byen, fin tanke men realistisk er det ikke!
Ha en fortsatt fin helg.. =)