Likestilling gjennom regulering?

Regjeringen la for kort stund siden fram deres handlingsplanen for likestilling, kjempebra var det første jeg tenkte inntil jeg leste enkelte punkter. Fortsatt er det mange som velger tradisjonelle yrker, samt at i lederposisjoner dominerer menn mest. Jeg vil poengtere før jeg går videre at jeg selvsagt er en stor tilhenger av et kjønnsbalansert arbeidsliv, men måten de Rødgrønne partiene velger å oppnå absolutt likestilling for meg til å undre. Mer bruk av kvotering og lovbestemmelser er de Rødrønnes løsning, for mer likestilling mellom kjønnene. Jeg ønsker i dette innlegget å kun forholde meg til tre av svakhetene med handlingsplanen.

Først ut er praksisen med kjønnspoeng for søking til studier. Er det rett at staten skal spille en rolle for ens selvstendige valg av hvilket yrke enn ønsker selv? Et naturlig spørsmål å stille, er om man oppnår mer likestilling når man gir det ene kjønnet et handikap ved å gå det andre et fortrinn. Hvordan skal ekstrapoeng fremheve mer likestilling? Er det riktig av staten å regulere ens frie valg på denne måten? Jeg sier nei ved at man bør velge å gå bort i fra praksisen med ekstra studiepoeng, på grunnlag at det ikke er rettferdig å gi noen et handikapp ved å gi andre et fortrinn.

I arbeidslivet er kvinner underrepresentert i enkelte yrker, styrelederverv og på toppledernivå. Regjeringen vil da utrede en eventuell regulert kjønnsbalansen i arbeidslivet, samt hos styrene ved de store selskapene med private eiere.

Om man går tilbake flere tiår kunne jeg ha støttet en ide om å kvotere inn prosentandeler av styren, menMen bør det være pga grunnlag av tillitt eller tvangsregulering? samfunnsforutsetningene før og nå har forandret seg. Med en gang vi tvangsregulerer hvem som får sitte i et utvalg eller et styre, så forteller dette meg at man har gitt opp. Det skal alltid, og det bør være kompetanse, ikke kjønn, som avgjør om en er kompatibel og dyktig for det ansvaret som foreligger bak det eventuelle vervet. Hvor er tillitten til enkeltmenneskets rett til frie og selvstendige valg, når man må gå igjennom en prosess med lover og regler? Jeg velger å kalle dette et tillitsbrudd når man ikke stoler på at man velger inn også kvinner i yrker og styrer.

I handlingsplanen for et av punktene meg til å gremmes pga udemokratiske virkemidler. Det Rødgrønne prosjektet ønsker en vurdering om å benytte, både rettslige og ikke-rettslige virkemidler for å oppnå et mer kjønnsbalansert kommunestyre. Selve grunnprinsippet bak et demokrati er at makten skal utgå fra folket, samt at de folkevalgte er valgt basert på velgernes tillitt. Er et folkevalgt demokrati, et demokrati når staten gjør inngrep på hvem de folkevalgte er? Jeg mener det er en skummel retting regjeringen velger å gå til, når de ønsker en vurdering på om man skal foreta seg en statlig inngrep på vårt frie demokratiske land.

Helt sist ut så ønsker jeg å spørre deg som leser, om de tre nevnte tiltakene ovenfor samsvarer regjeringens eget syn på hva likestilling er;

Men bør det løses basert på tillitt eller gjennom tvangsreguleringer?

“Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.”