Til ettertanke – David vs Goliat

Det er ingen tvil om at hovedstaden er i front på mange områder som er viktig for Norge som sådan, men kan man si at Oslo er fattig, sett i fra distriktenes åsyn?

Oslo er stor innen mange områder som eksempelvis offentlig forvaltning og administrasjon, helse- og sosialtjenester, utdanning og turisme. Ifølge SSB produserer hver bosatt person i Oslo i snitt verdier for nesten 700 000 kroner, ergo bidrar Oslo mest med omsetning av verdier på landsbasis. Studerer man statistikken mer nøye kan man stille seg kritisk til hvor reelt tallene egentlig.

Vi faller, hvor er fallskjermen?

Færre innovatører i norsk næringsliv er overskriften i en artikkel fra SSB, alarmerende og tragisk for det norske næringslivets situasjon. Vi kan ikke konkurrere med Kina når det gjelder kostnadsnivå, men det vi kan og må konkurrere om er innovasjon for å  være i front. Det SSB trekker frem som Norges akilleshæl innen teknologiutvikling er blant annet en manglende samarbeider med andre foretak eller institusjoner om innovasjonsutviklingen.  Totalt sett er antallet foretak med slikt samarbeid redusert med nesten en tredjedel  siden sist undersøkelsen ble gjort.

Narvik kommer til å få en større rolle

Bodøseminaret som gikk av stabelen 26 april, var en smeltedigel av positivisme og sterkt ønske for å åpne petroleumsnæring i Nord-Norge. Statoil som var en av foredragsholderne ønsket Nordland velkommen til en næring for fremtiden med lovnad om lokale ringvirkninger. Det kreves en politisk arbeid for å lage en langsiktig plan for fremtidsmulighetene, mulighetene ligger i kunnskap, kompetanse og teknologi. Spørsmålet som alle stilte seg var: “Nordland hva nå?”

Endelig, Bodø ungdomspolitisk forum!

I en årrekke har Bodø på sett og vis manglet en ordentlig tankesmie, en god møteplass for ungdommer som er interessert i politikk. Selvsagt kan enn melde seg inn i et ungdomsparti, men dog blir det ingen gode brede diskusjoner om de store viktige temaene som interesserer Bodøs yngre garde. Heldigvis har man hatt initiativtakere som har opprettet Facebook-siden “Bodø – Politiske debatt”, men dette er og forblir ikke en god løsning på lengre sikt. Jeg legger heller min lit til direkte kontakt over et møtebordet, fremfor et halvdårlig kommentarsystem gjennom Facebook.

Kapitalisme, grovbrød, loff og litt egoisme

Når det statlige regime griper sin klamme jernhånd rundt det frie og selvstendige livet du har valgt, slår en urgammel ryggmarksrefleks inn. Denne refleksen er medfødt, og med ord kan det best beskrives med et ønske om fravær av en stadig påtrenge statlig moralisme. Denne egoistiske begjæret for selvstendighet bærer preg gjennom de politiske føringene. Da jeg sier egoistisk mener jeg at den medfødte ønske om å stå på egne ben, det å ta egne og ikke andres valg, lære av sine egne feil, ytre meninger om det livsvalget enn selv tar, dette er alle ord innfattet i det kapitalistiske filosofi.

Frivillighetens ånd

Med en tikroning i hånda nærmer du deg den kullsvarte gryten, med stort mot slipper du kronestykket og  hører en gjenkjennelig klunk. Vedkommende som står ved gryten ser deg i øynene og sier takk med en varm og trygg stemme, du nikker og spaserer bort. Når du snur ryggen til kjenner du en varme kilende følelsen  som stikker deg i magen, hva er denne følelsen?

Den kapitalistiske høytid

Vi er inne i en tid på året da markedskreftene er å finne i en hver nordmann, ens oppsparte penger skal gå til innkjøp av gaver til familie og bekjente. For en Høyremann varmer denne gavmildheten det kapitalistiske hjerte, fordi dette er tiden på året da alle nordmenn tenker på hva de selv vil bruke sine oppsparte penger på, og at på til være gavmild ovenfor andre.

Unge tapere, eldre vinnere?

Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne Anette Trettebergstuen skrev tidligere denne uken innlegget, “Fagbevegelsens falske venner” og anklaget Høyres arbeidspolitikk for å være umoralsk. Et av momentene som Trettebergstuen trekker frem, og forøvrig det jeg vil snakke om, er vår velvilje for midlertidig ansettelse, og hvor “ondskapsfullt” dette vil pårøre den menige mann.

Likestilling gjennom regulering?

Regjeringen la for kort stund siden fram deres handlingsplanen for likestilling, kjempebra var det første jeg tenkte inntil jeg leste enkelte punkter. Fortsatt er det mange som velger tradisjonelle yrker, samt at i lederposisjoner dominerer menn mest. Jeg vil poengtere før jeg går videre at jeg selvsagt er en stor tilhenger av et kjønnsbalansert arbeidsliv, men måten de Rødgrønne partiene velger å oppnå absolutt likestilling for meg til å undre. Mer bruk av kvotering og lovbestemmelser er de Rødrønnes løsning, for mer likestilling mellom kjønnene. Jeg ønsker i dette innlegget å kun forholde meg til tre av svakhetene med handlingsplanen.

Applauderer for bistand, men ignorer en rettferdig handelspolitikk

SV applauderer Norge som et land med gode ambisjoner ovenfor fattige land. Vi ligger på verdenstoppen i bistand, men samtidig ligger Norge på bunn i en sunn handelspolitikk for U-land. Missforstå meg ikke, jeg mener bistand er bra men det er fortsatt den nest beste løsningen for å trekke fattige land inn i varmen.

Ingrid Fiskaa fra Sosialistisk Venstreparti skrev et passende innlegg  for en kort stund siden,  som viser skill