Arbeidsinnvanndring – En uutnyttet gullgruve

Jeg må personlig anse arbeidsinnvandring som en uutnyttet gullgruve for det nordnorske næringsliv. Tall fra SSB viser til at Norge innen utgangen av 2014 trenger 220 000 nye ansatte på landsbasis, men vil Norge alene kunne forsyne markedet med den nødvendige kompetansen? Lave fødselstall og lav forsyning av selvutdannede hinter ikke til av vi alene kan mestre utfordringene, derfor vil flesteparten av arbeiderne vi trenger måtte komme fra det utenlandske arbeidsmarkedet.

Norge er regnbuefarget, og vakkert er det!

Her i uken som var deltok jeg på et barneselskap i Oslo, hvorav en ting rørte meg. På dette selskapet var bursdagsbarnet sønn av en far fra Australia og sønn av en mor fra Filippinene, der begge foresatte er fastboende i Norge. Bursdagsbarnets venner var selvsagt til stede som representerte det norske fellesskapet med forskjellige nasjonaliteter, for en politikeres øyne var dette et vakkert syn.

Au revoir

Vemodig skriver jeg dette innlegget med blandede følelser – mye på grunn av jeg nå skal tjene kongen og fedrelandet – men også fordi min fartstid i Nordland Unge Høyre er over. Helt siden 2009 har min interesse falt fra barne- og ungdomsarbeid til det politiske aspektet, og jeg må si at jeg ikke angrer et sekund på dette valget. Unge Høyre har, og forblir for meg, kanskje den viktigste tilhørigheten for min personlige progresjon i ledelse og kommunikasjon. Det å kunne ta ansvar på det plan gjennom å veilede andre medlemmer er i seg selv en drivkraft for meg.

Fordommer fordummer – Kronikk

Fordomsfritt Bodø er også i år representert med et tverrpolitisk og organisatorisk representasjon.
Slik arbeidet ble lagt til grunne fra foråret, skal vi også i år arbeide for bevistgjørelse  av nordmenns fordommer mot andre medmennesker lokalt her i Bodø.

Norge anno 2012 er fortsatt preget av negative holdninger som rammer våre medmennesker rundt oss. Fortsatt opplever 50 prosent av

Til ettertanke – David vs Goliat

Det er ingen tvil om at hovedstaden er i front på mange områder som er viktig for Norge som sådan, men kan man si at Oslo er fattig, sett i fra distriktenes åsyn?

Oslo er stor innen mange områder som eksempelvis offentlig forvaltning og administrasjon, helse- og sosialtjenester, utdanning og turisme. Ifølge SSB produserer hver bosatt person i Oslo i snitt verdier for nesten 700 000 kroner, ergo bidrar Oslo mest med omsetning av verdier på landsbasis. Studerer man statistikken mer nøye kan man stille seg kritisk til hvor reelt tallene egentlig.

Vi faller, hvor er fallskjermen?

Færre innovatører i norsk næringsliv er overskriften i en artikkel fra SSB, alarmerende og tragisk for det norske næringslivets situasjon. Vi kan ikke konkurrere med Kina når det gjelder kostnadsnivå, men det vi kan og må konkurrere om er innovasjon for å  være i front. Det SSB trekker frem som Norges akilleshæl innen teknologiutvikling er blant annet en manglende samarbeider med andre foretak eller institusjoner om innovasjonsutviklingen.  Totalt sett er antallet foretak med slikt samarbeid redusert med nesten en tredjedel  siden sist undersøkelsen ble gjort.

Narvik kommer til å få en større rolle

Bodøseminaret som gikk av stabelen 26 april, var en smeltedigel av positivisme og sterkt ønske for å åpne petroleumsnæring i Nord-Norge. Statoil som var en av foredragsholderne ønsket Nordland velkommen til en næring for fremtiden med lovnad om lokale ringvirkninger. Det kreves en politisk arbeid for å lage en langsiktig plan for fremtidsmulighetene, mulighetene ligger i kunnskap, kompetanse og teknologi. Spørsmålet som alle stilte seg var: “Nordland hva nå?”

Endelig, Bodø ungdomspolitisk forum!

I en årrekke har Bodø på sett og vis manglet en ordentlig tankesmie, en god møteplass for ungdommer som er interessert i politikk. Selvsagt kan enn melde seg inn i et ungdomsparti, men dog blir det ingen gode brede diskusjoner om de store viktige temaene som interesserer Bodøs yngre garde. Heldigvis har man hatt initiativtakere som har opprettet Facebook-siden “Bodø – Politiske debatt”, men dette er og forblir ikke en god løsning på lengre sikt. Jeg legger heller min lit til direkte kontakt over et møtebordet, fremfor et halvdårlig kommentarsystem gjennom Facebook.

Kapitalisme, grovbrød, loff og litt egoisme

Når det statlige regime griper sin klamme jernhånd rundt det frie og selvstendige livet du har valgt, slår en urgammel ryggmarksrefleks inn. Denne refleksen er medfødt, og med ord kan det best beskrives med et ønske om fravær av en stadig påtrenge statlig moralisme. Denne egoistiske begjæret for selvstendighet bærer preg gjennom de politiske føringene. Da jeg sier egoistisk mener jeg at den medfødte ønske om å stå på egne ben, det å ta egne og ikke andres valg, lære av sine egne feil, ytre meninger om det livsvalget enn selv tar, dette er alle ord innfattet i det kapitalistiske filosofi.

Frivillighetens ånd

Med en tikroning i hånda nærmer du deg den kullsvarte gryten, med stort mot slipper du kronestykket og  hører en gjenkjennelig klunk. Vedkommende som står ved gryten ser deg i øynene og sier takk med en varm og trygg stemme, du nikker og spaserer bort. Når du snur ryggen til kjenner du en varme kilende følelsen  som stikker deg i magen, hva er denne følelsen?